Home
>
InspirationNews/infoNews/infoWorkshop
>
En sykkeltur for fremtiden av Margreet van Persie
Hjem
>
InspirasjonInformasjonNyheterVerksted
>
En sykkeltur for fremtiden av Margreet van Persie

En sykkeltur for fremtiden av Margreet van Persie

Vi er to nederlandske som elsker å komme til Norge for å gå på tur, stå på ski, og for å sykle. Vi har flere ganger syklet langs den norske kysten og i fjellene og alltid med våre egne tursykler. I juli 2015 bestemte vi oss for å prøve noe nytt ved å leie sykler i Tromsø der turen vår skulle begynne.

El-sykler

Ruten vår er den arktiske kystruten (www.arcticcycling.no) fra Tromsø til Stamsund på Lofoten (ca. 555km med daglige stigninger opptil 300m høydemeter). Min partner fikk et nytt kne et år siden så vi var litt i tvil om denne turen var en god idé. Magne, lederen av Tromsø Outdoor, rådet oss til å bruke el-sykler. Til å begynne med var vi ikke særlige entusiastiske. I Nederland er el-sykling synonymt med eldre mennesker som ikke lenger kan sykle. Vi følte oss ikke helt der ennå. Men, vi bestemmer oss for å prøve og det er en flott opplevelse. El-syklene er av merket Merida og er sterke og sporty, levert med komplett reparasjonsutstyr, hjelmer, samt refleksvester.

‘Nordens sykkelmafia’

Vi ankommer Tromsø fra Amsterdan via Oslo. Vi blir med en gang imponert av det sterke lyset, den rene og blå himmelen, alt vannet og det vakre sommerværet. Vi blir gledelig overrasket av tunnelløsningene. Dette har bevart den kuperte øyens rolige og grønne karakter. For oss er det vanskelig å forestille seg at den ene halvdelen av året solen aldri går ned, og i den andre halvdelen av året er det bare dagslys mellom 11 og 15 timer. *

Med så kupert terreng er el-sykler en populær transportmiddel. I utleiebutikken advarer de oss om en "sykkelmafia". Vel forberedt sykler vi mot broen over til Tromsdalen, en av de mange høye og bratte broene på turen.

Smidig og rask

Det tar litt tid med bli vant til å justere settingen og giringen på sykkelen. De bratte stigningene og den sterke motvinden krever normalt mer innsats. Med el-syklene ankommer vi smidig og raskt Ishavskatedralen hvor presten heiser det norske flaget og komplementerer syklene våre. Nå tør vi nesten ikke å forlate syklene våre nedenfor ved fjellheisen som tilbyr en fantastisk utsikt over Tromsø og de snødekte fjellene rundt.

Syklene

El-syklene har fire settinger: Eco, Tour, Sport, og Turbo. Dersom du har den kun på Eco er rekkevidden ca. 80km per dag. Vi sykler for det meste uten elektrisk støtte. Noen ganger bruker vi Eco og noen ganger Tour, særlig når det er stigning. Sport og Turbo brukte vi ikke forutenom da vi prøvde dem noen få ganger. Med det lite forbruket av batteriene ble rekkevidden på mer enn 80km uten før batteriene gikk tomme. Daglig syklet vi rundt 50-80km og brukte kun tre femtedeler av batterikapasiteten. Batteriet er montert på sykkelrammen. Batteriladeren veier selvfølgelig litt, men du kan lett pakke den i en av sykkelveskene. Vi overnatter stort sett på hytter og noen ganger på hotel så det å lade batteriene er ingen problem. Eco-settingen er også komfortable når det er mye motvind og i tunneler som aldri er noe særlig å sykle igjennom.

Tunnelene virker kortere

På Senja, Norges nest største øy (ikke medregnet Svalbard), sykler vi gjennom den fjellrike nordvestsiden der det er mange tunneler. Den første tunnelen ligger ved Senjahopen. Den er 2.2km lang, romslig og godt opplyst. Ved inngangen står en stolpe med en knapp som du trykker på når du kommer inn i tunnelen. Det lyser et blinkende lys for å advare bilister om at syklister er i tunnelen. Med refleksvester og god belysning føler vi oss trygge. Det er flere tunneler ved Steinfjorden og Bergbotn som er veldig mørke på mer enn 2 km. Når vi ordner settingen til Eco eller Tour har vi en hastighet på omtrent 25km/t. Hvis du gjør det på denne måten virker tunnelene litt kortere.

Mer utsyn over naturen

Fordi det ikke er nødvendig å fokusere fullt ut på den fysiske anstrengelsen mens vi sykler bratt, er vi mer åpne for å oppleve den omkringliggende naturen og utsiktspunktene. Senja tilbyr alle kjennetegnene til Norge: høye fjellvegger med dusinvis av imponerende fossefall, arktiske tundra, innsjøer, ville elver, veikanter fulle av blomster, hvit sand og korallstrender i fjorder med blått til smaragdgrønt vann. Takket være det fine sommerværet går vi jevnlig fra en slik strand inn i det klare vannet til det norske havet. Brrr, helt sikkert frisk.

I landsbygdene ser vi disse typiske norske trehusene i fargene hvit, lys gul, lys blå eller rødbrun. På denne tiden av året (midten av juli) forvandles mange hager til et fargerikt hav av blomster. Vi er overrasket over knallblå valmuer, foruten de kjente røde og oransje. Når vi kommer til den sørlige enden, ser vi stadig flere blomstrende syriner og laburnum (gullregn). Åkrene er fulle av hundekjeks, soleieslekta, ville geraniums, orkidéer, lupiner, skogforglemmegei, mm.

Ingen fersk fisk

Etter Senja kommer vi til Vesterålen som grenser til den verdenskjente Lofoten. Andenes, en stor fiskehavn på den nordlige tuppen av Andøya er hvor vi begynner turen vår på disse mindre kjente øyene. Den 40 minutt lange turen fra Gryllefjord koster oss 610 NOK. Bakeriet ved havnen er full. Det virker som om dette er stedet å være i den ellers litt stille bygden. På kveldingen ønsker vi å spise fisk.Vi spør hvor det er mulig å kjøpe fersk fisk. En vi spør ser forbauset på meg. Ved havnen kan du enkelt få kjøpt pizza, men ikke fersk fisk. Fisken som fanges blir angivelig foredlet umiddelbart, nedfrosset og sendt til supermarkeder.

Landbruk og det fredelige Vesterålen

På vei til Bleik er forskjellen fra Senja veldig tydelig. Det er god plass mellom fjellene og havet. Dette betyr at vi sykler i mer flatt terreng. I Bleik sover vi i en trehytte på den 2,5 km lange hvite sandstranden og bare noen få skritt fra den vakre landsbyen med vakre hus og hyggelig landsbybutikk. Ved flere hus er en skilt med "rom til leie". Vi lurer på når det er overfylt her. Det burde jo være høysesong nå...

Mens vi sykler langs Vesterålen endres landskapet gradvis. Først er det fjellvann og bjørkeskog, så skifter det til store myrer. På en stor slette langs sjøen blåser den harde vinden fra sørvest fritt og rett i ansiktene våre. Da er Eco-settingen komfortabel. Vi ser mer og mer landbruksaktiviteter. Fjellene blir lavere og rundere.

Det som er vanlig på alle disse øyene, er at det neste punktet virker ganske nært, men du må alltid sykle til enden av en fjord og deretter videre langs den andre siden. Dermed sykler vi lange turer rundt utallige fjorder og innløp.

Losji i landsbygdene

Den fredligste delen av turen opplevde vi i Grønningbrygga som ligger i Eidsfjorden, på Langøya. Noen frivillige fra landsbygden driver en sykkelhytte i en tidligere butikk. Vi er de eneste gjestene og har den komplette leiligheten i første etasje til disposisjon med en stor terrasse ved fjorden. Når en frivillig fra landsbyen har åpnet døren, ønsker hun oss et godt opphold og "hvis det blir for stille, kan du ta en prat med sauene," sier hun med et stort smil. Den ferske fisken vår fra Sortland (endelig!) tilbereder vi på et rent og velutstyrt kjøkken. Kjøkkenskapene er utstyrt med krydder, kaffe og te. Takk til disse frivillige fra Grønningbrygga som virkelig ønsket oss velkommen som gjester!

Med fergen fra Melbu kommer vi til Lofoten. I 2008 dro vi fra Svolvær til Å på våre egne sykler. Nå sykler vi langs nordvest for Austvågøya. Etter fergen forlater vi den travle E10 til venstre. Vi sykler gjennom bittesmå landsbygder som Sanden og Delp som ligger langs skinnende hvite strender. Vi passerer gjennom et naturreservat fullt av sanddyner og i veikanter vokser hundrevis av fargerike blomster, inkludert mange orkidéer. Veien over øya til Vestpollen gir en fantastisk utsikt over norske fjell. Halvveis i dette øde området blir vi overrasket over den vakre campingplassen Sandsletta der kaffe, varm sjokolade og kaker smaker godt. Til slutt kommer vi tilbake til den uunngåelige E10. Ikke en god måte å sykle, selv om de fleste sjåfører passerer oss med god plass.

Tilbake eller videre

Da vi ankommer Lofoten, er stemningen fra fjellene på Senja tilbake igjen. Senja er mer stille og mindre turistisk enn Lofoten. Innimellom er det Vesterålen, rolige øyer med landbruks. Etter Svolvær sykler vi til Stamsund, hvor vi går om bord på Hurtigruten som heter Richard With. Denne båten tar oss tilbake til Tromsø på 19 timer.

På våre egne sykler ville denne arktiske kystveien vært veldig krevende. Nå fikk vi nyte den vakre kystveien på en aktiv og sporty måte uten for krevende fysisk innsats. Etter å ha syklet hver dag hadde vi fortsatt nok energi og tid til å nyte en tur i naturen eller gjennom en landsbygd.

Meget fornøyde leverer vi syklene på Magnes Tromsø Outdoor. Han forteller oss at det også er mulig å levere syklene tilbake med Hurtigruten og derfra å fortsette turen dit du vil. En god service og flott idé til neste gang.

Originaltekst og bilder av Margreet van Persie

*Kommentar fra Tromsø Outdoor: I Tromsø varer midnattssolen 2 måneder (fra slutten av mai til slutten av juli) og mørketiden det samme (fra slutten av november til slutten av januar).

Written: 
September 5, 2019
September 2, 2019